Artikler

Av Erik Arnesen

Mange tror at kalorier er et «stoff», noe som kan veies og telles. Det er feil.

En kalori er ikke et stoff, men en måleenhet. I kjemien defineres “kalori” som mengden varmeenergi som trengs for å øke temperaturen i 1 gram vann fra 14,5 ºC til 15,5 ºC ved atmosfærisk trykk. I ernæringssammenheng brukes “kalori” eller “kilokalori” (1000 kalorier) for å angi hvor mye energi vi får i oss fra maten og hvor mye energi kroppen forbruker.

Kalorier er altså en enhet for energi. Energi er evnen til å gjøre arbeid. I maten er den kjemiske energien lagret i de kjemiske strukturene i molekyler, hovedsakelig proteiner, fett og karbohydrater, men også alkohol. Disse fire kalles makronæringsstoffer eller energigivende næringsstoffer. I kroppen blir disse omdannet til molekyler som kan produsere energi, eller de kan bli lagret.

Varme er én form for energi, og den som lettest lar seg måle ved hjelp av et termometer, eller utstyr som gjør at kaloriinnholdet kan beregnes. Muskelkraft er også en form for energi.

Kalorier og joule er enheter for varme- eller arbeidsenergi som måles ved hjelp av kalorimeterutstyr. Kaloriinnholdet i ulike matvarer sier oss altså noe om i hvilken grad varme og mekanisk arbeid kan produseres. Allerede i 1879 ble det vist at energiverdien til protein, karbohydrat og fett var hhv. 4, 4 og 9 kcal per gram.

Hvor mange kalorier trenger vi?

Selv om kalorier er et noe abstrakt begrep, er det ingen tvil om at vi er avhengige av dem. Vi trenger selvsagt energi fra maten for å kunne bruke energi i fysisk aktivitet, men 60-70 prosent av det daglige energiforbruket skjer faktisk når vi er i hvile. Energi brukes kontinuerlig for å holde celler og organer ved like, samt når vi fordøyer maten og tar opp næringsstoffer. Hvor mye energi vi trenger kommer derfor an på kroppsstørrelse og kroppens sammensetning, alder og kjønn, m.m.

Det er umulig å beregne helt nøyaktig hvor mange kalorier man trenger til enhver tid. Den eneste praktiske måten å finne ut om du er i energibalanse på, er å veie deg jevnlig.

Kalorier og vekt

En endring i kroppsmasse skyldes en ubalanse mellom energien som tilføres, og energien som blir brukt. Dette er en konsekvens av termodynamikkens første lov, som kan uttrykkes slik:

Energiforandring = Varme +/- Arbeid.

Termodynamikkens første lov sier at energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men at energi kan omdannes fra en form til en annen. Endringer i kroppens energilagre er derfor en funksjon av energiinntak (kjemisk energi fra mat og drikke) og energiforbruk (varme og arbeid).

Den største kilden til lagret energi er fettvevet. En slank voksen person har rundt 35 milliarder fettceller, som til sammen har 130 000 kcal med lagret energi. Når vi inntar færre kalorier enn behovet, henter kroppen energi fra sine egne lagre.

En tommelfingerregel er at 1 kilo fettvev tilsvarer rundt 7000 kalorier. For å gå ned 1 kg kroppsfett må du altså forbrenne 7000 kalorier mer enn du tar innⁱ. Hvis du reduserer det daglige kaloriinntaket ditt med 500 kalorier vil du derfor gå ned omtrent ½ kilo i uken (500 kcal x 7 = 3500 kalorier). Men det er mer komplisert enn som så. Etter hvert som du går ned i vekt, vil også kaloribehovet ditt bli noe redusert. Dette skyldes for det meste at du rett og slett har blitt lettere – jo større du er, jo flere kalorier bruker duⁱⁱ. Men noe av det reduserte kaloribehovet skyldes også at kroppen lagrer kalorier mer effektivt og krever mindre energi til musklene når du har mistet av omtrent 10 prosent av vektaⁱⁱⁱ.

Det er derfor viktig å veie seg ofte, slik at du hele tiden kan beregne kaloribehovet for din nye, reduserte (eller økte) vekt. Kalkulatoren i SomeBody gjør dette for deg når du legger inn vekt.

Mangel på kunnskap om kalorier

Folk flest har store misforståelser av kalorier, både hvor mange som finnes i ulike matvarer og hvor mange man trenger. I en studie fra 2011, klarte bare ni prosent av de spurte å estimere noenlunde riktig hvor mange kalorier de trengte hver dag. 25 prosent trodde de trengte bare 1000 kalorier eller mindre om dagen, mens 60 prosent sa de ikke hadde noen anelse om sitt kaloribehov^iv.


 

Referanser