Av Erik Arnesen
Hva er en antioksidant?
A-, C- og E- vitamin, samt selen, er eksempler på antioksidanter. Antioksidanter beskytter kroppens celler mot skader fra frie radikaler. Atomer og molekyler «liker» å ha et likt antall elektroner i det ytterste skallet, siden elektroner kommer i par. Frie radikaler er molekyler som mangler et elektron og som derfor er ute etter å stjele elektroner fra andre molekyler i kroppen. De frie radikalene er så reaktive at de kan føre til skade på bl.a. fettstoffer og byggesteinene i DNA. Enkelte skader kan føre til utvikling av kreft.
Frie radikaler over alt
Det er umulig å beskytte seg mot frie radikaler. De oppstår normalt i kroppen når fett og karbohydrater forbrennes for å lage energi. Frie radikaler finnes også i miljøet- i luften vi puster inn, i maten vi spiser og i vannet vi drikker. Sigaretter er proppfulle av frie radikaler, enten du puster inn røyk fra din egen sigarett eller som passiv røyker. Sollys som treffer kroppen din danner også frie radikaler. Når du trener dannes det også flere frie radikaler. Alt dette kan høres skummelt ut, men det er viktig å påpeke at frie radikaler også har mange viktige funksjoner i kroppen, bl.a. for immunforsvaret.
Kroppen danner egne antioksidanter
For at de frie radikalene ikke skal skade cellene, må de reduseres ved at de blir tilført ett eller flere elektroner. Kroppen produserer selv enzymer som nøytraliserer frie radikaler, og disse enzymene fungerer dermed som antioksidanter. Dette antioksidantforsvaret bidrar til å bekjempe oksidativt stress, noe som er forbundet med alt fra aldring til kreft. I tillegg finnes en rekke antioksidanter i maten.
Frukt, grønnsaker og bær
Det finnes mest antioksidanter i frukt, grønnsaker og bær. Valnøtter og solsikkefrø inneholder også store mengder.
Grønnkål er på grønnsakstoppen, men chilipepper, rødkål, paprika, persille, artisjokk, rosenkål og spinat er også rike på antioksidanter. Tomater, både rå og hermetiske inneholder en kraftig antioksidant. Sitrusfrukter har generelt høyt innhold av antioksidanter. Ville nyper, krekling, blåbær, solbær, ville bjørnebær og ville jordbær, tyttebær og tranebær er alle svært rike på antioksidanter.
Dypfryste frukter og grønnsaker er omtrent like bra som frisk vare. Det samme gjelder hermetisk. Varmebehandling og mosing/knusing av bærene fjerner imidlertid ca 50 % av antioksidantene. Det betyr at syltetøy ikke inneholder like mye som friske eller frosne bær.
Ikke antioksidantene alene
Det er sannsynligvis et samspill mellom ulike stoffer i frukt og grønnsaker som gir beskyttelsen mot utvikling av kreft. Det er grunnen til at et tilskudd av en type antioksidant ikke gir full effekt. Antioksidantene er avhengig av hverandre, og kan ikke gjøre jobben alene. Det er et kjemisk samspill mellom antioksidantene som sørger for å bekjempe de slemme cellene.
Antioksidanttilskudd anbefales derimot ikke. Selv om antioksidanter kan være bra for oss i visse mengder, er det ikke nødvendigvis slik at jo flere antioksidanter vi får i oss, jo bedre. For mange antioksidanter kan faktisk gjøre mer skade enn nytte – bl.a. kan for mye vitamin E svekke immunforsvaret, og store kontrollerte studier har vist at antioksidanttilskudd kan øke risikoen for død, hjerteinfarkt og lungekreft.
Frukt og grønt er sunt, men om det er på grunn av antioksidantene alene, vet vi fortsatt lite om. Derfor anbefales det å spise et variert utvalg av frukt, grønnsaker og bær hver dag!
Foto: kk.no