Ved hjelp av sunn, nordisk mat kan du forbedre kolesterolverdiene, og dermed redusere risikoen for hjerte- og karsykdom, viser en fersk undersøkelse. Godt voksne, friske personer som spiste nordisk kost i 18 uker fikk mindre av det såkalt «dårlige» kolesterolet (LDL-kolesterol), og mer av det gunstige HDL-kolesterolet. (1)
Det snakkes mye om at middelhavskostholdet er bra for helsa og reduserer risikoen for bl.a. hjerte- og karsykdommer. Middelhavskostholdet er godt dokumentert, men det er kanskje ikke så lett å overføre det til deler av verden med en andre matkulturer og kostholdsmønstre.
Heldigvis tyder nyere forskning på at et nordisk kosthold er vel så fremmende som middelhavskostholdet. Tidligere har det for eksempel vært vist at et sunt, nordisk kostholdsmønster er forbundet med lavere dødelighet. (2)
Vekt på nordiske råvarer
I 18 uker fulgte 96 personer fra Finland, Sverige, Danmark og Island en sunn, "nordisk" diett. Denne dietten la vekt på typisk nordiske råvarer, slik som fullkornsprodukter, bær og annen frukt og grønt, rapsolje eller margarin uten transfett, tre fiskemåltider per uke, samt magre meieriprodukter. Produkter søtet med sukker var ikke tillatt på denne dietten. Minst 25 prosent av kaloriinntaket skulle komme fra fullkorn, hvorav halvparten fra rug, bygg og havre.
I tillegg gikk 70 andre personer på en kontrolldiett hvor de spiste raffinerte hveteprodukter, ingen blåbær, smør i stedet for olje eller margarin, maks 1 porsjon fisk i uken, og så mye kjøtt, fete meieriprodukter og brus de ville.
| Korn og kornprodukter | Minst 25 % av kaloriinntaket fra fullkorn. Fullkornspasta og -ris minst 2-3 ganger i uken. Brød med lite salt. 6 brødskiver eller mer per dag. |
| Grønnsaker, frukt og bær | Minst 500 gram frukt, grønnsaker og bær, hvorav minst 150-200 gram bær, 175 gram frukt og 175 gram grønnsaker. |
| Fett | Rapsolje eller myk margarin basert på raps/solsikke/soyaolje uten transfett. |
| Meieriprodukter | Melk med maks 1 % fett, ost med maks 17 % fett. Ikke søtet yoghurt o.l. |
| Fisk | Minst 3 fiskemåltider i uken, hvorav 2 med fet fisk. |
| Kjøtt | Hovedsakelig hvitt og magert kjøtt, eller viltkjøtt. |
| Drikke | Ingen drikke søtet med sukker. Opptil 1 glass juice per dag |
LDL-kolesterolet bør være under 3,0 mmol/l, mens HDL-kolesterolet bør være over 1,1 mmol/l for menn og 1,3 mmol/l for kvinner. Før dietten hadde deltakerne i denne studien et gjennomsnittlig LDL-kolesterol på 3,23 mmol/liter, dvs. omtrent 8 prosent høyere enn det optimale. Etter dietten sank LDL-kolesterolet med 4 prosent hos de som spiste nordisk kost, mens HDL-kolesterolet økte med 4 prosent.
Kostholdssammensetningen av betydning
Selv små endringer i kolesterolverdiene kan ha stor betydning for risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det er vanlig at kolesterolverdiene forbedres av vektnedgang alene. Denne studien er derfor interessant, ettersom deltakerne ikke gikk nevneverdig ned i vekt. De endret heller ikke det fysiske aktivitetsnivået. Dette tyder på at det var sammensetningen i kostholdet som forklarte den gunstige effekten.
Den nordiske dietten inneholdt mindre mettet fett (10 %), mer flerumettet fett (6,8 %) og mer enn dobbelt så mye fiber som kontrolldietten. Hvilken komponent som var viktigst, er ikke godt å si. Det er mulig at et kosthold med mye bær, grønnsaker, frukt og fullkonsprodukter med lav glykemisk indeks kan gi mer av det «gode» HDL-kolesterolet, men sannsynligvis var det hele kostholdsmønsteret som hadde betydning.
Trenger du inspirasjon til nordisk mat, kan du bl.a. se på matinorden.no eller nynordiskmad.org.
Foto: Camilla Andersen