Artikler

Det å gå ned i vekt er én ting, det å beholde vekttapet uten at kiloene kommer tilbake, er ofte vanskeligere. Forskningslitteraturen avdekker imidlertid at visse strategier er forbundet med vedlikehold av vekten.

Hva regnes som «vedlikehold»?

Hva som menes med å holde eller vedlikeholde vekten kan variere. Noen definerer vektvedlikehold som det å gå ned minst 10 prosent i vekt for så å vedlikeholde den nye vekten i minst et år. Andre mener det er å gå ned minst 5 prosent i vekt, og holde den nye vekten i to år, mens andre definerer det som det å unngå å gå opp et visst antall kilo etter endt vekttap. Kristina Elfhag og Stefan Rössner ved Karolinska Universitetssykehus i Stockholm definerte det som «ethvert vekttap som har blitt bevart i minst seks måneder» da de undersøkte hvilke faktorer som bidro til å holde vekta.

Optimistiske målsetninger

Eflhag og Rössner fant i sin gjennomgang av forskningen at personer som klarer å vedlikeholde vekten oftere har nådd et forhåndsbestemt mål. Det å ikke nå målet kan svekke motivasjonen og troen på at man kan kontrollere vekten. Men det å sette seg beskjedne mål fører ikke nødvendigvis til bedre vedlikehold. «Urealistisk optimisme» kan altså være en fordel, mener Elfhag og Rössner.

Fysisk aktivitet gunstig

Mange studier viser videre at fysisk aktivitet er knyttet til vedlikehold av vekten. Fysisk aktivitet øker energiforbruket, og kan dessuten gi økt velvære, noe som i sin tur kan føre til andre gunstige vaner. Mer fysisk aktivitet i fritiden betyr ofte også mindre tid til å sitte og se på TV, noe som er uavhengig knyttet til vektøkning. Men aktiviteten må være gjennomførbar.

Forskningen tyder imidlertid på at trening alene ikke ser ut til å gi varig vektnedgang. Et kombinert kostholds- og treningsopplegg fører derimot til et større opprettholdt vekttap etter ett år enn kostholdsendring alene.

Kontroll på hva man spiser

Når det gjelder kosthold er reduserte porsjonsstørrelser én «suksessfaktor», i tillegg til sjeldnere inntak av snacks og lavere inntak av fett. Det har også vært vist at personer som holder vekta spiser mer regelmessige måltider og spiser frokost. Sammensetningen av kostholdet (om det har lite fett eller lite karbohydrater) ser ikke ut til å utgjøre noen forskjell på lang sikt.

Registrering av egen vekt og av hva man spiser er viktige faktorer både når man skal ned i vekt og når man skal vedlikeholde vekttapet. Å registrere sitt eget kosthold bidrar trolig til en form for beherskelse som er kjent å være viktig for vektkontroll. Folk som går opp i vekt igjen har ofte sluttet å kontrollere matinntaket.

Ikke vær for streng

Vedlikehold er altså forbundet med aktiv kontroll over hvor mye man spiser. Det ser imidlertid ut til å være gunstig å tenke «mer eller mindre» fremfor «alt eller ingenting» hvor man totalt unngår for eksempel noe søtt, før man til slutt gir opp og overspiser.  Fleksibilitet i matveien kan altså være et viktig element for å unngå å gå opp i vekt etter en slankekur. 

I USA finnes et nasjonalt vektkontrollregister, som består av rundt 10 000 personer (80 % kvinner) som har gått ned minst 30 kilo i vekt og holdt vekttapet i gjennomsnittlig 5 ½ år. Undersøkelser av disse deltakerne har funnet at noen strategier er vanlige for en stor andel av medlemmene i dette registeret: De spiser mindre mat generelt og teller kalorier, spiser lite fett, unngår mye stekt mat og bruker flere lettprodukter enn de som ikke har klart å holde vekten. 78 prosent av de som har klart å holde vekten spiser dessuten frokost hver dag. Flesteparten har også samme spisevaner i helger og ferier som på hverdager. Andre viktige komponenter er, som nevnt over, å veie seg jevnlig og å delta i mye fysisk aktivitet.