Artikler

Av Erik Arnesen

Forskjell på norske og utenlandske blåbær

Norske blåbær er botanisk sett ikke de samme som de vi får fra bl.a. USA, sør-Amerika eller Polen. Europeiske ville blåbær – de som vokser i skogen – er en plantesort i arten Vaccinium myrtillus L. og kalles bilberries på engelsk. Importerte hageblåbær har derimot det vitenskapelige navnet er Vaccinium corymbosum, og kalles blueberries på engelsk. På norsk kalles begge typer blåbær, selv om det altså er litt forskjell på disse sortene.

Antocyaner gir bærene farge

Blåbær inneholder flere såkalte polyfenoler, deriblant flavonoler, tanniner, ellagitanniner og antocyaner, som er kraftige antioksidanter. Antocyaner er de naturlige fargestoffene som gir bærene farge. Mørke bær – solbær, blåbær, krekling, aronia og hyllebær – har derfor mer antocyanerⁱ.

Antocyaninnholdet i blåbær er høyere enn i jordbær, bringebær og tranebær. De ville blåbærene vi finner i Norge og Skandinavia har dessuten rundt 70 % mer antocyaner enn amerikanske, «storbærete» blåbær (som også kalles hageblåbær)^ii,iii. De amerikanske blåbærene har antocyaner bare i skallet, og er derfor hvite inni.

Usikkert om helseeffekter

Hvor mye av antocyanene som faktisk tas opp fra blåbær i kroppen er foreløpig usikkert^{iv, v}. En nylig publisert studie indikerer at antocyaner fra bær i stor grad blir ødelagt allerede i spyttet, noe som sår tvil om de kan ha noen effekt på helsa^vi.

Det finnes kun én publisert studie av hvorvidt blåbær øker antioksidantstatusen og gir mindre oksidativt stress blant mennesker, og denne studien ble utført ved Universitetet i Oslo^vii. I denne studien fant forskerne ingen effekt på antioksidantstatus og oksidativt stress blant 31 friske deltakere som fikk blåbærjuice i 4 uker.

Gunstige effekter av fullkorn, fisk og blåbær

Blåbær kan fortsatt ha positive helseeffekter, men disse effektene kommer trolig an på kostholdet som helhet. Den finske SYSDIMET-studien tyder i alle fall på det: I løpet av 12 uker skulle 37 menn og kvinner mellom 40-70 år med metabolsk syndrom bytte ut vanlige brød- og kornvarer med fullkornsbrød og -pasta, spise fet fisk tre ganger i uken, samt spise tre porsjoner blåbær hver dag (tilsvarende 300 gram ferske bær). En annen gruppe spiste også fullkornsprodukter, men skulle ikke endre inntaket av fisk og bær. Den tredje gruppen spiste fint brød og korn, fikk ikke spise blåbær, og fikk spise fisk bare én gang i uken.

De som spiste både fullkornsprodukter, fet fisk og blåbær fikk lavere blodsukkerstigning etter måltidene, bedre insulinsensitivitet^viii og dessuten lavere blodkonsentrasjoner av stoffet E-selectin, som bidrar til å skade innsiden av blodårene^ix.

Blåbær er sunt uansett!

I januar publiserte tidsskriften Circulation en ny stor studie av 93 600 kvinner som fant at et høyt inntak av antocyaner (fra blåbær og jordbær) reduserte risikoen for hjerteinfarkt med over 30 prosent i løpet av 18 år, uavhengig av BMI, røyking og andre risikofaktorer^x. De som spiste mer enn 3 porsjoner blåbær og jordbær per uke hadde 34 % lavere risiko for hjerteinfarkt sammenliknet med de som spiste det én gang i måneden eller sjeldnere. Dette var en amerikansk studie, noe som tyder på at blåbær er sunt uansett hvor de kommer fra.

Selv om importerte bær kan ha mindre antioksidanter, kan man ikke bedømme en matvares sunnhet ut ifra antioksidantinnholdet alene.

Referanser: