Selv om det finnes mange grunner til at en person kan bli overvektig, er det nå generelt akseptert av fagfolk at dagens forekomst av fedme hovedsakelig skyldes menneskets genetiske sårbarhet i samspill med miljøendringer som fører til en mer stillesittende livsstil og lett tilgang til kaloririk mat.
Mat er en fundamental nødvendighet, og kroppen prøver å sørge for at behovene oppfylles. Gener som lar oss effektivt ta opp energi og næring fra maten og lagre overskuddet har i ved hjelp av evolusjonen blitt ført videre. Det er oppdaget hundrevis av genvarianter som er forbundet med økt risiko fedme. Noen personer er utvilsomt mer tilbøyelige for å legge på seg fett enn andre. Vi kan ikke benekte at biologien er viktig.
Men genene kan ikke forklare hvorfor stadig flere i befolkningen legger på seg. Vår biologi er ikke betydelig annerledes i dag enn for 30 år siden. Samfunnet har derimot radikalt endret seg de siste tiårene, og disse endringene har sannsynligvis vekket vår biologiske tendens til å gå opp i vekt. De genetiske komponentene som påvirker vekt og fedme blir sannsynligvis uttrykt bare når visse miljømessige faktorer er til stede, slik som lett tilgang på kaloritett mat.
Når miljøet legger til rette for utvikling av fedme – gjennom lett tilgang til mat og redusert behov for fysisk aktivitet – endrer fedmeforekosmten i befolkningen seg i tilsvarende grad. Det har for eksempel vært vist i studier at gener som disponerer for fedme er av mindre betydning blant personer som er fysisk aktive. Nyere forskning antyder også at den genetiske sammenhengen med overvekt er sterkere blant personer som drikker mye sukkerholdig brus eller spiser mye mettet fett. Den genetiske sårbarheten kan altså overvinnes!
Sårbarheten for fedme er delvis bestemt av genetiske faktorer, men et fedmefremmende miljø er som regel nødvendig for at fedme skal uttrykkes. Det er som om genene lader pistolen, mens miljøet trykker på avtrekkeren. Det er miljøet som bidrar til problemet, og det er derfor miljøet som kan bidra til løsningen.