SomeBody - et klokere kosthold - Vektendring

Vegedag? ()

Gunnhild — Thu, 02 Sep 2010 09:58:10 +0200

Det er fleire meiningar om når og kor ofte ein skal vege seg når ein prøver å gå ned i vekt.

I periodar kan det vere lurt å vege seg kvar dag for å lære seg litt om dei naturlege variasjonane, og somme likar best å gjere det slik på sikt og.
Andre - og det er det vanlegaste rådet å få - vil velje å vege seg berre 1 gong i veka, fordi ein då slepp å sjå alle dei varierande tala som nødvendigvis kjem i løpet av sju dagar.

Ein del av den prosessen vi må gjennom for å bli kvitt vektproblemet vårt er å ikkje bli så fiksert på mat og vekt - at vi går sjeldnare på vekta - vi skal rett og slett berre etter kvart gå ut frå at vekta held seg på same nivå. Då er det veging max 1 gong i veka, gjerne endå sjeldnare, som er det nyttigaste.

Men kva for ein dag skal ein bruke? Eg veit at mange brukar fredag, fordi dei då kan slappe litt av i helga. Men kanskje nettopp derfor er det somme som ikkje får det resultatet dei forventar? Kanskje er "helgekosen" så grundig at dei ikkje kjem nokon veg i veka?

Derfor er eg overbevist om at den beste vegedagen er måndag. Då veit du heile helga at du må stå til rekneskap for det du gjer, og det om få timar. Det kan kanskje bremse deg litt viss du vil ta litt for hardt i. Det blir sagt at det er det jamne som tel, at du for eksempel ikkje legg på deg av det du et mellom fredag og søndag, men av det du et mellom søndag og fredag. Muleg det er rett for "normale" menneske, men for oss vektproblem-slavane trur eg ikkje det er rett. Vi vil stadig finne ein god grunn til å unne oss litt ekstra, og helga er ein VELDIG god grunn, så god at vi slit med det resten av veka.

Så mitt klare råd: Måndag er vegedag. Det du då tykkjer du ikkje kan ha i deg i løpet av helga kan du heilt sikkert med fordel la vere. Det går faktisk an å kose seg likevel.

Forskjell på badevekter (2 )

Kerstin Alegria — Wed, 25 Aug 2010 16:37:35 +0200

Hei alle sammen!

Kanskje noen av dere har opplevd det samme; min gamle vekt fungerte ikke mer, så jeg måtte kjøpe en ny.
Veide meg i dag tidlig for å sjekke....og veide 3,2 kg mer enn jeg gjorde da jeg veide meg på lørdag...!!! Vet jo at det er forskjell på vekter, men trodde ikke det kunne være så stor forskjell!??
Jeg vet jo at jeg fremdeles har gått ned så mye som jeg har gjort, men det føles jo likevel som "å bli satt litt tilbake" om dere skjønner? :-)

Eit nytt lite triks for oss "vane-etarar" (6 )

Gunnhild — Mon, 23 Aug 2010 20:29:08 +0200

Vil dele mitt siste triks med dokke: Eg har innsett at veldig mange gongen tek eg meg eit lite måltid nærmast fordi eg ikkje kjem på noko anna å gjere, og det er dessutan sikkert snart tid for lunsj/ettermiddagsmat/kveldsmat. Eg er i nærheten av kjøleskapet store deler av dagen, og vegen dit kan vere kort av og til. Eigentleg heilt meiningslaust, men det skjer no likevel.

I tillegg til alle dei gamle knepa har eg no funne eit nytt: Å ta desse små ekstramåltida er som sagt heilt meiningslaust. Derfor kan eg finne noko anna som er like meiningslaust å gjere i staden for, så no har eg funne fram eit utslite dynetrekk og ei saks - og så klipper eg ein smal, samanhengande strimmel av dynetrekket, fram og tilbake. Sluttresultatet blir eit stort nøste som ein kan veve filleryer av viss ein vev, men det gjer eg ikkje, så dermed er heile aktiviteten meiningslaus, like meinigslaus som å ete ekstramåltid - men faktisk ganske moro. Og så slepp du å sjå på dei utslitne dynetrekka i skapet!

Vi som skal ned i vekt høsten 2010 (49 )

Lucy — Sat, 04 Sep 2010 18:53:39 +0200

Tenkte jeg skulle ha som delmål å gå ned ca 5 kg (til 75 kg) innen uke 42. Noen som er med? Vi trenger jo slett ikke å ha like mål, men da har vi et forum vi kan klage og juble over opp -og nedturer i løpet av høsten.

Irritert over vekta... (3 )

Cannondale — Thu, 12 Aug 2010 11:58:11 +0200

Jeg blir så frustrert over vekt og hvordan kroppen egentlig fungerer eller ikke fungerer.

Jeg gikk ned 60 kg for fem år siden ved hjelp av trening og riktig kosthold. Alt dette på snaue 6 mnd. Har klart og holde vekta helt stabil siden ved hjelp av trening og kost. Trener mye noe som ikke er vanskelig siden det er en stor del av min livstil. Driver med aktiv terrengsykling og deltar i mye ritt.
Problemet mitt nå er at jeg har prøvd det siste året og gå ned de 10 siste kg. Noe som helt umulig. Jeg ligger som regel på inntak av mat mellom 17-2500 kcal daglig. Men det hjelper lite når jeg trener vekk 2000 på det meste om dagen. Det forsvinner fort 1500-2000 kcal på en sykkel trening og da er det vanskelig å få i seg nok mat. Har dager som jeg ligger på minus selv om jeg har spist 2500 kcal og dager som jeg ligger 2000. Men gjennomsnitt når ejg ser på oppsumering ligger jeg på 800 kcal. Spiser mye, men trener også mye.

Problemet er bare da...hvorfor går jeg ikke ned? Jeg står stille og vekta vipper opp 2-3 kg og så ned igjen så opp 2-3 kg...fatter ingenting og blir veldig frusrert.
Er veldig tynn på overkroppen men har som jenter flest mitt liggende på rumpe, hofter og lår. .....Det virker som jeg bare går ned fra midjen og opp og ikke ned. Men nå er det bare full stopp og det har det vært i snart et år.

Noen som har en ide om hva som skjer?

Tilbake frå ferie igjen - ()

Gunnhild — Mon, 26 Jul 2010 11:06:59 +0200

Å, så herleg med ferie -

Skulle vere vekke i 2 veker og så blei det 3! Så lang ferie har eg vel aldri hatt nokon gong. Har ikkje tenkt vektreduksjon i desse vekene, men har hatt som baktanke at eg ikkje skulle legge så veldig på meg heller - har gått 2 turar dei fleste dagane (på ca 1 time), ikkje kjøpt potetsalat, brukt 7 dagar på ei vinflaske, kjøpt ein liten softis med 2 teskeier i (to gonger), hatt vannmelon i kjøleskåpet heile tida, porsjonert ut måltida og rydda vekk maten før vi begynte å ete, slik at sjansen for å "kose seg" med ekstra påfyll var så liten som muleg, kort sagt brukt dei fleste av dei knepa eg kan for å lure meg unna kaloriar, men også lagt inn ein skikkeleg nistepakke dei dagane vi gjekk ekstra lange turar.

Har ikkje hatt tilgang til kalkulatoren (ikkje PC i det heile, faktisk litt herleg) - og heller ikkje vekt, så eg var nokså spent på resultatet då eg skulle stige på for fyrste gong - og 70,6 - ca 1 kg meir enn for 4 veker sidan, det er ikkje ille.

Gubben har stort sett følgt det same regimet, men han nok konsumert nokre fleire flytande måltid enn eg, så han har så langt nekta å vege seg. Han let seg nok overtale i løpet av eit par dagar. Frå neste måndag er det tilbake i den vanlege kvardagen, så då skal vi prøve med ein offensiv for å få han nokre kilo til ned. Sjølv eg er bra fornøgd om eg får vekk igjen den eine feriekiloen og kanskje eit par til.

Så eg ynskjer meg sjølv, Gubben og alle andre Somebodyistar lykke til vidare!

Endeleg! (2 )

Gunnhild — Wed, 30 Jun 2010 14:17:39 +0200

- har vekta gjort eit lite byks! Siste tre vekene har eg sett 70,2 kvar einaste måndag, men i dag seier vekta 69,4, og dermed bikkar BMI'en under 25! Eg er dermed innanfor normalområdet, men kjem til å prøve å gå ned eit par kilo til, berre for å vere solidarisk med Gubben, som har laaangt igjen til målet enno (BMI over 30).

Han har også hatt eit platå siste vekene, med 91,5 tre veker på rad, og er der i dag og, men vi har slurva litt med kalkulatoren desse vekene, så det kan vere forklaringa.

Korleis går det med dokke andre?

går det saktere når man er nær idealvekten? (1 )

Ingvild Mork — Wed, 16 Jun 2010 13:04:12 +0200

Er det slik at kroppen "husker" idealvekten, eller "normalvekten" da, hvis jeg for eksempel har veid 65 kilo ganske lenge?
Eller er dette bare en myte..

I vinter la jeg på meg tre-fire kilo (fett), og nå har jeg klart å karre meg ned på 65 igjen. (jeg er 38 år, 167 høy, bmi ca 23,5 fettprosent målt med klype ca 24)
Men der stopper det! Bom fast.... jeg ville gjerne tatt av et par kilo til, som buffer før sommerferien med alle slags utskeielser ;-)

Jeg skal ha 1870 kcal sier kalkulatoren, og jeg ligger på 1500-1600 i ukene og opp til limiten i helgene. Moderat lavkarbo/Fedon-aktig kosthold.
Dette har jeg nå gjort i ca fire uker, men ikke pokker om vekta vil under 65!

Er jeg bare urealistisk og utålmodig? Må jeg ligge enda lavere? Er jeg urealistisk på tid dette tar?
Det er litt vanskelig å ligge lavere i inntaket i en hektisk hverdag med jobb og familie og aktiviteter, og jeg trener ganske tungt med vekter to ganger i uka. (= umulig å yte på trening med for lite mat innbords)

Hva sier dere erfarne her inne, opplever dere å stå fast selv om dere er "flinke"?

Hilsen utålmodig..

Ferie fra uke 29 (7 )

Lucy — Fri, 16 Jul 2010 19:35:17 +0200

Nå er det 5 uker til jeg skal på ferie. Tenkte jeg skulle prøve å gå ned 2,5 kg til da. Noen som er med? Veier nå 79,5kg og ønsker å gå ned til 77kg innen uke 29. Jeg har gått ned ca 10kg siden jul, og har som mål å gå ned enda ca 10 kg til frem til neste jul. Men først er det å komme seg gjennom 4 ukers ferie uten å legge på seg for mange kilo.......:D

Noen på lavkarbo her? (19 )

ilenna — Wed, 25 Aug 2010 21:36:48 +0200

Er det noen som er ville og gale og "trosser" anbefalingene og spiser lavkarbo her?
Jeg holder meg til et Lindberg kosthold, derfor lurer jeg:)

Hvor mye er det vanlig at vekta kan variere med fra dag til dag? (5 )

Trylle — Thu, 17 Jun 2010 15:54:20 +0200

Jeg vet jo det at vekta kan gå både opp og ned fra dag til dag, men hvor mye er venlig i variasjon?
Ikke det at jeg blir demotivert når vekta går oppp (for jeg veier alltid bare det laveste tallet jeg har sett på vekta noen sinne B)- ) men det hadde vært morsomt å vite om andres erfaringer. Vite om man ligger innenfor "normalen" så og si...

Klesplagget som går på igjen! (4 )

Gunnhild — Thu, 13 May 2010 13:25:20 +0200

Her kan de andre også kanskje fortelje motiverande historier etter kvart som de får på dykk vekklagde kle igjen?

Eg brukte som før nemnt bunad i helga, for fyrste gong på sikkert 3 år. Og i dag tok eg fram den lekre lysegule buksa som eg kjøpte til sommaren 2008 og som berre var LITT for trang då - i dag går knappen igjen utan problem. Buksa er vel kanskje litt umoderne, men eg skal bruke henne likevel, berre fordi ho passar..

(Vel, ein liten valk over linningen då, men berre vent!)

VELKOMMEN INN til motivasjonsgruppa vår - (123 )

Gunnhild — Wed, 30 Jun 2010 14:40:13 +0200

- her er det plass til alle, dei med mange kilo og dei med ikkje så mange -

Kalorier - dagsbehov. (1 )

Trylle — Tue, 27 Apr 2010 13:37:20 +0200

Hei.

Jeg er ny her på Somebody, og sitter og leser på brukerveiledningen. Der ser jeg det står:

Hvor mye kan jeg vente å gå ned i vekt?
1. Når du skal ned i vekt bør du sette realistiske mål. 5-10 % av kroppsvekten er realistisk i første omgang.
2. Når du har endret vekten regner kalkulatoren ut ditt nye dagsbehov.
3. Det nye dagsbehovet er det antall kalorier du skal spise for å opprettholde din nye vekt.

Ang pkt 3 lurer jeg på: Det står at dagsbehovet er det jeg trenger for å opprettholde min nye vekt. Betyr dette at jeg skal ligge under dette dagsbehovet for å gå nes i vekt? Evt hvor mye?

Mvh
Rina

Hvor i all verden legger man inn vekt her ? (7 )

Lene — Mon, 10 May 2010 14:29:22 +0200

Hei,

Jeg tester og prøvekjører somebody.no - ble markedsført når jeg var på Sats. Det ser veldig bra ut men jeg finner av en eller annen grunn ikke ut hvor jeg legger inn vekten min fra uke til uke ? Står at det står ved siden/under kalkulatoren men finner den ikke der. Kan noen hjelpe ?

Hva må til for å få forbrenningen igang igjen! (5 )

Hilde — Mon, 26 Apr 2010 21:07:34 +0200

Av flere grunner endret jeg livstil en tre års periode til en meget usunn og passiv som innehold endel øl, ingen trening, masse pasta og ost samt en vekt økning på 10 kg nå har jeg endelig greid å snudd på femøren og lagt om livstilen.

Redusert alkohol inntraket drastisk, har trent i snitt 4 timer i uken siden begynnelsen av februar,spiser masse grønnsaker frukt og stort sett styrt unna pasta. Brødmat og poteter.

Trenings økter er en times svømming, 5 km joggetur, 45 min vekter og tidligere 2-3 timers skiturer. Men alt jeg har gått ned siden nyttår er skarve 2 kg!

Merker jo at jeg bygger muskler og blitt mindre dvask men synes uansett utifra tidligere erfaring når jeg har lagt meg i selen at det denne gangen går fryktelig tregt.
Jeg er 40 år.

Jeg har oppdager at jeg nok ofte både glemmer og spise og ved å følge med oppdaget jeg at jeg bare lå rundt 1000 kcal om dagen, så jeg regner da med at forbrenningen rett og slett har stoppet opp.

Kun engang har jeg sett spor av ketonlegemer i urinen og det var etter en ekstra langvaring og hard økt som slo meg ut resten av dagen.
Nå prøv er jeg å tvinge meg til å spise både mer og oftere , men ser nå at vekten over natten går opp opp opp. :-(

Hvor lenge må jeg tåle at dette skjer før forbrenningen kommer igang igjen.? Som du sikekrt skjønner er det meget demotiverende.

Det merkelige er at jeg ikke har følt meg slapp jeg har bare ikke matlyst.

Har tatt hormon prøver/ stoffskifte men de er i orden.
Inntil de siste tre år har jeg stort sett trent jevnt så jeg vil svært gjerne og fortest mulig kunne tilbake til min egen kropp :-)

Noen råd /tips

mvh

Hilde

Gunnhilds Godnatt-eventyr! (1 )

Gunnhild — Tue, 27 Apr 2010 14:58:13 +0200

Langt vest mot havet låg det eit lite, lykkeleg samfunn der alle innbyggjarane var glade og fornøgde og hadde kvar sine oppgåve som dei skulle utføre, og som dei prøvde å gjere etter beste evne, slik det hadde gjort det i alle, alle år.

Det viktigaste huset i Samfunnet var det store felleskjøkenet. Dei som arbeidde der laga all maten, og hadde ansvar for at alle som budde i Samfunnet fekk dei måltida dei hadde bruk for kvardag.

Ei anna gruppe var forsyningsarbeidarane. Dei arbeidde kvar dag med å få tak i mat som dei leverte inn på felleskjøkenet. Dei fiska, jakta, plukka bær, stelte kyr, griser og høns, og av og til reiste dei til handelsmannen og fekk tak i det dei ikkje greidde å skaffe på annan måte.

Forsyningsarbeidarane var dyktige, og brukte å skaffe nok til alle dagens måltid. Dersom det vart litt til overs vart det sett på spiskammerset til neste dag, og vart det større mengder som det ikkje var bruk for, vart det lagra på det store reservelageret i kjellaren. Men dette lageret var faktisk nesten tomt, for sidan det ikkje var noko stort problem å få tak i dei daglege forsyningane brydde ikkje arbeidarane seg med å fylle det opp heller – tungvint var det og, i kjellaren utan heis.

Kjøkenpersonalet var faktisk litt dovne og. Dei brydde seg sjeldan med å skrape skikkeleg ut av grytene før dei vaska dei opp, og var det litt større smårestar ga dei det gjerne til hundane i staden for å ta arbeidet med å gå på lageret med det, for dei visste at det kom nye forsyningar neste dag.

Men ein måndag kom forsyningsarbeidarane inn på kjøkenet og var litt bekymra, for dei hadde ikkje greidd å skaffe så mykje mat som dei hadde tenkt. Kjøkensjefen sa det var ikkje så farleg, for det var litt å ta av både i spiskammerset og på reservelageret, så dette skulle nok gå bra.

Det vart litt verre når arbeidarane kom neste dag og og sa akkurat det same. Kjøkensjefen vart litt meir skeptisk, men henta litt restar frå spiskammerset slik at det blei nok denne dagen og.

Men då dei også kom med same meldinga den tredje dagen vart kjøkensjefen verkeleg bekymra. Han tenkte seg om ei stund, og bestemte seg for å legge problemet fram for Styret. Styret var dei gamle kloke i Samfunnet, dei hadde opplevd mykje og kunne gje gode råd om det meste.

Styret sat i den beste sofaen i den finaste stova og mimra om gamle dagar. Hugsar du DEN gongen, sa dei, og det gjorde dei, alle saman. Ja, og så DEN gongen - den kunne dei også hugse, så godt som om det var i går.

Dei høyrde på det kjøkensjefen fortalde, og klødde seg i hovuda og skjegga sine og tenkte og mimra endå litt meir. Etter ei stund var dei blitt enige om ein plan: Det var sikkert berre ein forbigåande situasjon dette her, men for å vere på den sikre sida måtte alle på kjøkenet få beskjed om å begynne å ta betre vare på restane. Alle gryter skulle skrapast, og hundane fekk greie seg sjølve. Vart det likevel i minste laget kunne det vere lov å ta aldri så lite frå reservelageret, men berre litt.

Dette gjekk greit nokre dagar, men kjøkensjefen følte seg ikkje heilt trygg. Det var ikkje så mykje på reservelageret, så han gjekk tilbake til Styret og ba om eit nytt råd.

Dei gjorde som sist, tenkte og mimra og klødde, og kom tilbake med endå eit nytt råd. Det måtte takast endå mindre frå reservelageret, sa dei, og alle som budde i Samfunnet måtte prøve å greie seg med litt mindre mat. Ein del av dei ekstra arbeidsoppgåvene dei hadde begynt på, slik som vegbygging og gardinsying, måtte stoppast igjen, for det var ingen som kunne orke å gjere det viss dei ikkje fekk all maten dei skulle ha.

Men situasjonen vart ikkje betre. Kvar einaste dag kom forsyningsarbeidarane heim med halvfulle korger, og Styret kom med stadig nye mottiltak. Kvart medlem i Samfunnet måtte prøve å greie seg med så lite som råd, og berre dei heilt nødvendige oppgåvene kunne gå som vanleg. Reservelageret skulle ikkje rørast før i aller ytterste nødsfall, men no var det nesten heilt, heilt tomt der og. Dagane gjekk og blei til veker, og det gjekk mot ein sakte men sikker undergang for heile dette lykkelege Samfunnet. Stemninga var svært dyster.

Men så ein dag kom forsyningsarbeidarane jublande heimatt med fulle korger. Sjå, ropte dei, sjå kva vi har funne! No blir det fest! Men kjøkensjefen protesterte vilt – nei, ikkje tale om, her skal vi leve akkurat like forsiktig som før, nåvel, kanskje vi kan få litt ekstra på kvar då, men resten skal i spiskammerset og reservelageret, vi veit ikkje korleis situasjonen blir i morgon.

Dagen etter var korgene like fulle og jubelen like stor. Kjøkensjefen gjekk til Styret og spurde om lov til å lage fest, men styret nekta. Nei, her skal det levast moderat slik at vi kan få bygt opp igjen reservelageret vårt, og helst fort, vi veit ikkje når det kjem ei ny krise.

Og dermed levde dei vidare som før, nesten, berre kosta på seg litt ekstra av og til, heilt til reservelageret var fullt igjen. Då fyrste kunne dei begynne å slappe litt av på regimet, og Styret såg endå ein gong gjennom fingrane på at kjøkenpersonalet ga restar til hundane.

Så lenge det varte! Men skulle du ha sett, året etter skjedde det same ein gong til. Arbeidarane skaffa for lite mat, dag etter dag. Men no hadde kjøkensjefen lært, så han sette i gang dei strengaste tiltaka til Styret nesten med det same – og dermed overlevde Samfunnet denne krisa og.

Men det kloke og gamle Styret som kunne hugse veldig godt forsto at det sikkert kom til å kome fleire kriser og, så dei ga ordre om at reservelageret måtte gjerast endå litt større før alle kunne få tilbake dei gamle rasjonane sine. Og det var alle glade for at dei hadde gjort, for neste år kom ei ny krise; råda frå Styret var dei same, og resultatet vart dermed også det same: reservelageret blei større enn nokon.gong. Styret var veldig stolte av innsatsen kjøkenet gjorde for å berge Samfunnet, og kjøkensjefen fekk medalje i gull og marsipan.

Slik hadde dei kanskje halde på enno, viss ingen ting hadde skjedd. Men brått, ein vakker dag, kom kjøkensjefen til å tenkje på at det faktisk var veldig, veldig lenge sidan sist forsyningsarbeidarane hadde skaffa for lite. Han kom til å tenkje på grillkotelettar og potetsalat og alt muleg godt som ingen i Samfunnet hadde smakt på mange år, og dermed gjekk han til Styret og spurde om han ikkje kunne få lov å lage litt meir og betre mat, no som situasjonen var så stabil og lageret så fullt.

Styret klødde og mimra og sleikte seg om munnen, og etter å ha tenkt litt, så sa dei ja. Og dermed sette kjøkensjefen i gang og lagde gode og rikelege måltid til alle, både den dagen og dagen etter og heile veka og langt ut i neste månad. Kjøkenpersonalet slutta å skrape gryter og begynte å mate hundane, og kunne dovne seg og slappe av i staden for å rydde restar.

Så var alle fornøgde. Alle, bortsett frå forsyningsarbeidarane. Dei begynte å murre over at dei måtte arbeide like mykje som før – dei hadde også lyst til å slappe meir av! Så dermed samla dei seg til eit lite møte i smug, og prøvde å kome på noko lurt. Og jammen – der var ein liten tass borterst i hjørnet som rette opp handa. Vi har då nøklane til reservelageret, sa han, kan vi ikkje berre hente litt der, så slepp vi å jobbe så hardt? Viss vi tek berre litt kvar dag er det ingen som vil oppdage det! Hurra, ropte alle dei andre, det var lurt, det gjer vi!

Og som sagt, så gjort. Kvar dag henta forsyningsarbeidarane nesten nok mat ute, og rappa litt, men berre litt, frå reservelageret. Og det var det ingen som oppdaga, for kjøkensjefen gadd aldri å gå dit lenger, og Styret var så gamle at dei ikkje kunne gå trappa åleine. Så dermed gjekk det som det måtte gå, reservelageret blei nesten tomt og forsyningsarbeidarane blei like glade og dovne som dei andre i Samfunnet.

Du skulle hatt diplom fordi du var så lur, sa dei til den vesle tassen. Får vi vite namnet ditt kan vi skrive det på diplomet, sa dei, og så kan du henge det på veggen.

Det skal de få, sa han. Eg heiter Sambadi.

Og snipp, snapp, snute, så er det som du trur kanskje er eit eventyr ute, men viss du studerer litt i nokre store tjukke bøker som heiter fysiologi og andre slike avanserte ting, så vil du oppdage at det slett ikkje er noko eventyr - det er heilt sant, og faktisk finst det ikkje berre eitt slikt Samfunn, men mange – eitt i kvar kropp, faktisk -

Vi som skal ned ca 3-4 kg til 29.mai - (145 )

Gunnhild — Tue, 27 Apr 2010 14:50:48 +0200

Dette er fortsettelse av tråden Bryllup i kosthold-forum!

Vektendring - uke 12 (2 )

DizzyMissLizzy — Mon, 05 Apr 2010 18:27:12 +0200

Ja, jeg veier meg på mandager, så da blir det jeg som starter den nye veietråden for denne uken! Jeg har hatt to dårlige uker, med mye stress i forhold til studier og jobb, og det har derfor ikke blitt noen bra "slankeuker" Jeg gikk på vekta i dag, og har gått opp 400 gram.. Men er veldig motivert til å komme i gang med trening og godt planlagt kosthold igjen! =)
I dag skal jeg på intervalltrening i sal. Den timen varer i 75 minutter, og jeg synes det er på kanten til uutholdbart, men når jeg er ferdig føles det sååå godt!:) Så det er den følelsen jeg gleder meg til! I tillegg er målet med uken å få trent 4 ganger.. :) Lykke til!

Vektendring uke 11 (4 )

Lucy — Sun, 21 Mar 2010 20:31:03 +0100

Skulle vi prøvd å ha en ny tråd her for hver uke, så kan vi oppsummere vekt - oppturer og nedturer ? Det var en liten periode her med ganske stor aktivitet på forumet, men den aktiviteten synes jeg har avtatt veldig......:( Kan jo starte med meg selv. Jeg veide 90,5 kg etter jul, og fant ut at NÅ måtte noe gjøres.... Veier idag 81,3 kg.....nedgang på 200g, noe jeg egentlig er rimelig fornøyd med etter 2 bursdagsselskaper med masse kaker og annet godt:D Målet er å komme ned til ca 70 kg. Da vil jeg ha en normal BMI. Jeg er 45 år, og merker at det er ikke bare bare å gå ned i vekt, men får bruke tiden til hjelp(tu) Gruer meg litt til påsken, er redd for å spise litt for mye av det søte, men skal gjøre mitt beste for å planlegge godt hva som skal spises, og ikke mins hvor mye>:D<

Vektreduksjon vs overgangsalder (20 )

Murmleline — Sun, 02 May 2010 21:37:50 +0200

Hei.
Har nå sittet å lest forskjellige innlegg på nettet vedrørende vektreduksjon i forbindelse med overgangsalder, og det kan se ut for meg at det i den fasen av livet nærmest er totalt umulig å gå ned i vekt og at vekten bare går opp, opp og opp.
Hvordan stiller dette seg i forhold til kalkulatoren her med tankte på kalorimengde pr. døgn som blir regnet ut som behov. Vil det si at dersom man er i en overgangsalder, så må man legge seg mer enn 500 kalorier under for å gå ned en halv kilo pr. uke ?
Er det noen her inne som har noe erfaring med dette, så ville jeg bli glad for noen tilbakemeldinger.

Ang kaloribehov... (18 )

Chicka — Sat, 04 Sep 2010 13:27:09 +0200

Er ny her jeg, så lurer på noe bare...

Det står hos meg at mitt daglige kaloribehov er 2482.
Også vil jeg jo ned i vekt, så da skal jeg jo legge meg 500-1000kcal under dette, ikke sant?

Men så står der OGSÅ at jeg samtidig må MINST spise 1800kcal :S

Så hjelp meg litt her..
Hvor mye kan jeg/bør jeg spise?

En annen ting jeg sliter med er jo og spise NOK da tydeligvis...:S
For jeg spiser meg mett, men har begynt litt sunnere bare, og ligger jo bare på 1100-1300kcal om dagen jo:O

Noen "erfarne" her som vil trå til og hjelpe meg, og evt gi noen tips? :)

En ny start, denne gangen varig, er du med? (64 )

Caro — Tue, 27 Apr 2010 13:55:34 +0200

Ja, nå i kveld har jeg gått på en "liten" sprekk med pizza, sjokkolade, kaker, potetgul og brus. Rart med det, men når en først har jukset litt, så innbiller jeg meg selv om at jeg kan jukse ut dagen. Haha, og den eneste jeg lurer er meg selv.

Nei, nå vil jeg kreve livet mitt tilbake. Jeg har gjemt meg i en kropp jeg ikke kjenner som min egen. Unnskyldingene er det mange av. Jeg husker vagt et liv som 15-20 kg lettere, men følelsen det ga meg er ikke glemt. Stolthet, å gå med hode hevet høyt. Energien var der sammen med lysten til å trene hver dag. Det er dette livet jeg vil tilbake til. Er det fler der ute? Og hva er deres savn?

Jeg begynner nå, starter på 71,8 og gir meg ikke før jeg er fornøyd!