Nordmenn er glade i bearbeidete kjøttprodukter. Norske menn spiser i gjennomsnitt 47 gram kjøttfarseprodukter (kjøttkaker o.l.) og 16 gram saltet/speket kjøtt per dag. Tilsvarende for kvinner er 25 og 11 gram. Enkelte spiser mer enn 200 gram farseprodukter daglig! (1) I tillegg spiser en gjennomsnittlig nordmann utrolige 10 kilo pølser i året. Et så høyt forbruk kan uten tvil få konsekvenser for vekta, men
Ifølge World Cancer Research Fund er det en sterke indikasjoner på at et høyt inntak av bearbeidet kjøtt kan føre til kreft i tykk- og endetarm, muligens også andre typer kreft. Nyere studier tyder på at bearbeidet kjøtt også bidrar til økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
En ny, stor internasjonal studie (2) har undersøkt sammenhengen mellom kjøttinntak og dødelighet blant over 400 000 personer fra 10 europeiske land som ble fulgt gjennom flere år. Inntaket av både rent rødt og hvitt kjøtt samt bearbeidet kjøtt ble kartlagt. I kategorien bearbeidet kjøtt var skinke, bacon, salami, pølser, farseprodukter og lignende. Fryst, kokt, tørket eller stekt rent kjøtt regnes ikke som bearbeidet kjøtt.
Etter 13 år hadde 5500 personer i undersøkelsen dødd av hjerte- og karsykdom. Inntak av rent kjøtt var ikke knyttet til økt eller lavere risiko. Bearbeidet kjøtt var derimot forbundet med økt risiko for dødelighet: Sammenliknet med de som spiste bare 10-20 gram bearbeidet kjøtt per dag, hadde de som spiste 160 gram bearbeidet kjøtt eller mer hadde 44 prosent høyere risiko for å dø, og 30 prosent høyere risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer.
Selv så lite som 100 gram bearbeidet kjøtt per uke var forbundet med en liten risikoøkning (8 prosent). Uttrykt på en annen måte kunne 3,3 prosent av alle dødsfallene blant disse personene vært forebygget dersom ingen hadde spist mer enn 20 gram bearbeidet kjøtt per dag.
Uavhengig av andre livsstilsfaktorer
Inntak av kjøtt er forbundet med bl.a. alder og livsstilsfaktorer. Vi vet for eksempel at eldre mennesker spiser mer bearbeidet kjøtt. Høy BMI, lavt inntak av frukt og grønt og røyking har sammenheng med høyere inntak av rødt kjøtt, mens det motsatte gjelder for hvitt kjøtt. Forskerne bak studien tok derfor hensyn til alle disse faktorene og potensielle målefeil.
Natrium en mulig forklaring
Studien bekrefter det mange andre studier har vist tidligere, nemlig at et høyt inntak av bearbeidet kjøtt er knyttet til risiko for hjerte- og karsykdom. Denne risikoen kan trolig ikke bare forklares av at kjøtt inneholder mettet fett, kolesterol eller jern. Det finnes mange andre komponenter i bearbeidet kjøtt som på virke inn, særlig salt og nitrat (som begge inneholder mye natrium). Mye av årsaken til at bearbeidet kjøtt er knyttet til hjerte- og karsykdom skyldes altså trolig saltet. Les Camillas vurdering av bl.a. saltinnhold i ulike kjøttpålegg hos klikk.no!
Finn alternativer
At man ikke bør spise pølse og bacon hver dag er kanskje ikke så overraskende. Men forskningen tyder på at vi også bør begrense inntaket av alt kjøttpålegg. Forskerne vet foreløpig ikke om magre kjøttpålegg som kokt skinke eller kalkunpålegg er mindre skadelige, men det skader ikke å være føre var. Det betyr ikke at du aldri kan spise kokt skinke eller spekemat, men at det er fornuftig å variere pålegget, og bytte ut noe av kjøttet med bl.a. fiskepålegg (for eksempel makrell i tomat eller tunfisk), ferskt kjøtt og ost.
Opplysningskontoret for frukt og grønt har flere oppskrifter med tapenader og smørepålegg av grønnsaker her.
----------------------------------------------------------------------------------
1) Totland, T. H. et al. (2012). Norkost 3: En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11.
2) Rohrmann, S. et al. (2013). Meat consumption and mortality - results from the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition. BMC Medicine, 11.